Gjennom millioner av år har fisk funnet fram til forskjellige måter å produsere yngel på for å øke muligheten for artens overlevelse. De fleste fisk bryr seg ikke om å passe på sine små håpefulle, de har andre strategier. Men noen vokter over egg og avkom, og majoriteten av eggpasserne er pappaer. Jobben består i å sørge for at eggspisere holder seg på behørig avstand, og de vifter med finnene sine så eggene får friskt oksygenrikt vann. Det bidrar til å redusere faren for soppinfeksjoner.
Over millions of years, fish have found different ways of breeding that increase the survival rate of their species. The majority of fish are uninvolved parents, they have other strategies to maximize reproductive success. But some look after eggs and offspring. When few eggs are laid, they must be looked after to increase survival. The majority of egg sitters are dads. Their job is to make sure that egg eaters keep their distance, and they wave their fins to fan water across the glistening mass of eggs, keeping them aerated. This to ensure that the eggs are constantly supplied with fresh, oxygen-rich water, which helps to reduce the risk of fungal infections.
Rognkall som beskytter sine dyrebare egg.
Ibland rognkallen passer egg fra to damer. Hos mange av disse fiskeartene som passer på eggene er det hannen som velger reirplass. Han lokker flere hunner til å legge egg hos seg, slik at han kan befrukte dem. Hos reirfisk med flere eggmasser kan man ofte telle hvor mange hunner som har lagt egg der fordi hunnene har ulik farge på eggene.
Lumpsucker fish devotedly protects its precious eggs.
This Lumpsucker fish is looking after eggs from two females. In many of the fish species that look after their eggs it is the male that chooses the nesting site. He entices several females to lay eggs with him so that he can fertilise them. In the case of nesting fish with multiple egg masses, you can often tell how many females have laid eggs there because the females have different coloures on their eggs.
Tangsprell plasserer eggene i et reir hannen har laget under en stein eller et dødt o-skjell. De 80-200 eggene festes til underlaget i en 2-3 cm stor klase. Hannen passer eggene, og er fastende i de ukene det tar før eggene klekkes.
The Rock gunnel places the eggs in a nest that the male has made under a rock or in a empty northern horsemussel shell. The 80-200 eggs are attached to the substrate in a 2-3 cm cluster. The male guard the eggs, and fanning them with his tail.
Hos vanlig ulke, den største av våre ulker, kan det se ut som gytingen foregår mellom årets første måned og fram til mars her i Saltstraumen. Larvene klekkes etter ca 160 døgngrader. Med en temperatur på litt over 3°C har hannen 7 uker med eggvokting. Hannene når kjønnsmoden alder etter omtrent ett år, hunnene må vente enda ett år før de er klare for reproduksjon
The Shorthorn sculpins, the largest of our sculpins. Spawning appears to take place between the first month of the year and March in Saltstraumen MPA. The larvae hatch after about 7 weeks of egg guarding. The males reach sexual maturity when it's a year old, while the females have to wait another year before they are ready to reproduce.
Steinbit. Eggene blir befruktet innvendig. Noen timer etterpå legger mamma steinbit eggene i en ball. Så forlater hun hulen og drar ned til dypet på velfortjent vinterferie. Nå er det pappa steinbit som overtar ansvaret for eggene. Han ligger trygt krøllet rundt ballen i ca fem måneder.
Wolffish. The eggs are fertilised internally. After some hours, wulffish mum puts the eggs in a ball. She then leaves the area and heads down to the depths for a well-deserved winter holiday. Now it's the daddy who takes care of the eggs. He lies curled around the ball for about five months.
Tangkutling er den vanligste kutlingen i norske farvann. Bor man sør for Troms så er dette også den vanligste fisken i tareskogen. På slutten av året foregår det mye rivalisering mellom hannene i Saltstraumen. Å velge den perfekte reirplass er avgjørende for hvor vellykket videreføringen av arten blir.
Når reirplassen er valgt begynner hannene å kurtisere for å få seg damer. Så blir det egg som må passes på. På seinsommeren går liksom piffen ut av dem og da er det damene sin tur å være aktive partnersøkere. Hannene er da rett og slett utslitt av sjekking, sex og barnepass.
Å markere revir er ikke noe en tangkutling tar lett på. Her brukes både størrelse, fargeprakt, stygge triks og ren vold.
Tangkutling lever på grunt vann langs klippekyst i tareskogen, fra overflaten ned til 20 meters dyp.
Den vanligste fisken vi ser i strandkanten er tangkutling. Begge kjønn pynter seg; hunnen viser fram sin oransje mage, hannen har som her, en flott finne på ryggen med blå striper.
The two-spotted goby (Pomatoschistus flavescens), is the most common goby in Norwegian waters. South of Troms, it is also the most common fish in the kelp forest. At the end of the year, there is a lot of rivalry between males in Saltstraumen. Choosing the perfect nesting site is crucial for the success of continuing the species. Once a nesting site is chosen, the males begin courting to attract females. Then it's time for the eggs, which need to be guarded. By late summer, the males seem to have lost their energy, and the females begins to actively seek partners. The males are simply worn out from courting, mating and taking care of the eggs.
Marking territory is no trivial matter for a two-spotted goby. Size, vibrant colors, dirty tricks and outright violence are all parts of the game.
The two-spotted goby lives in the kelp forest along rocky coastline from the surface down to 20 meters.
The most common fish seen along the shoreline is the two-spotted goby. Both sexes put on a display; females show off their orange bellies, while males flaunt a striking dorsal fin with blue stripes.
Kveita er ikke bare en av mange fisker langs kysten av Norge. Dette er selveste Fisken. Den er i respekt dyrket av fiskere og kystfolk i tusener av år, omgitt av dramatikk og drømmer, av myter og magi. Den har skapt begeistring og beundring og vært gjenstand for både hedenske blodritualer og kristen tilbedelse.
Kveiter over 50 kilo er hunner. Hun kan bli over 300 kilo, og godt og vel 3,5 meter lang. Kveita på bildet her ikke er spesielt stor. Dessverre er de store dronningene blitt et sjeldent syn i verneområdet.
Kveita er nå fredet i hele landet mellom 20. desember og 31. mars.
The halibut is not just another fish along the coast of Norway. This is The Fish. It has been revered by fishermen and people living along the coast for thousands of years, surrounded by drama and dreams, by myths and magic. It has created excitement and admiration and honored by both pagan blood rituals and Christian worship.
Halibut passing 50 kilos are female. She can weigh 300 kilos and be 3.5 meters long. The halibut at this photo is not particularly large. Unfortunately, the big queens have become a rare sight in Saltstraumen marine park.
Halibut is protected in Norway from 20 December to 31 March.
