I Saltstraumen marine verneområde finnes store mengder jettegryter. Enorme mengder vann er i konstant bevegelse her, og det er lett å tenkte at det er den sterke strømmen som har gravd ut grytene. Men det stemmer ikke, da grytene er fossile, det foregår ingen gravende aktivitet i jettegrytene nå. Veggene er fulle av fastsittende dyr, og i bunnen av grytene er det ingen løsmasser som beveger seg. Dette til tross for at Saltstraumen ut fra topografi og mengden vann som skal gjennom, i dag er på sitt mektigste. Så malstraumen kan ikke ta æren for Saltstraumens vakre gryteformasjoner.
Saltstraumen slik vi opplever den i dag, er et fenomen yngre enn Kheopspyramiden i Egypt. Før landhevingen kom i gang etter istiden passerte en rolig tidevannsstrøm gjennom et bredt sund. Dagens Tverlandet var under vann, kun noen små holmer stakk opp her og der. Landhevingen førte gradvis til at dagens trange passasjer oppsto.
Når ble jettegrytene i Saltstraumen formet? I geologisk sammenheng skal vi ikke så langt tilbake i tid. Saltstraumen er en trang passasje i utløpet av en lang u-dal. Her kan innlandsisen ha vært mer enn en kilometer tykk på sitt mektigste. Det ble isfritt for 9100–9300 år siden. Men mot slutten før isen forsvant sto enorme mengder smeltevann under et voldsomt trykk. Vannet dro med seg løsmasser i store elveløp under den svinnende iskappen. Det var da det skjedde, energi nok til å lage jettegrytene var til stede. Jettegrytene er gruppert i jettegrytefelt på noen få steder der det er bratte skråninger som stuper ned mot bunnen, men aldri på bunnen. Dette er områder der topografien tillot breelvene å føre med seg svarvsteiner som ble satt i rotasjon og slipte seg ned i fjellet. Slik kan jettegrytene ha blitt laget. Det fins også andre forklaringsmodeller. En av teoriene er at når det store vanntrykket i breen treffer berggrunnen under breen blir det en kavitasjon, vannet fordamper og trykket økes ytterligere. Og denne enormt kraftige høytrykksspyleren sammen med grus og stein, har da effektivt spylt ut jettegrytene.
Uansett metode, dette har ikke naturen tålmodig brukt tusener av år på å skape. De enorme kreftene i breene kan ha formet jettegrytene i en prosess som bare tok dager, muligens uker, kanskje år. Den manglende halve veggen i de åpne jettegrytene i Saltstraumen var isen som lå imot. Veggene i gryta var altså halvparten is, halvparten fjell.
Saltstraumen marine verneområdes mange jettegryter varierer i størrelse fra uanselige til enorme formasjoner som strekker seg 20 meter og vel så det opp langs bergveggen. Noen av jettegrytene er hele, to er som tunneler, men de fleste av de store grytene er som sagt «halve», de mangler ytterveggen. Grytene er ikke overalt, de er samlet i grupper på noen få utvalgte områder. Alle er formet i marmor, altså kalkholdig fjell. Ingen vet sikkert hvor mange jettegryter det er i Saltstraumen, men et forsiktig anslag fra våre observasjoner kan være 150 jettegryter, men det er ikke usannsynlig at antallet er betydelig større. Dette er ikke bare verdens sterkeste malstrøm, området huser også ett av de største jettegrytefeltene i Norge.
Jettegrytene og de spesielle strømforholdene har i dag stor betydning for det unike dyrelivet i verneområdet. Jettegrytene er en sareptakrukke når det gjelder økologisk mangfold. Steinbiten finner her et hvilested for den sterke strømmen, og det gjør vi dykkere også. Den spektakulære geologien i området var også en av begrunnelsene for vernet som kom i 2013.
Bildene er fra et prosjekt i regi av Statsforvalteren i Nordland der en del av jettegryteforekomstene i Saltstraumen marine verneområde ble kartlagt.
Foto: Vebjørn Tekst: Vebjørn med faglig hjelp fra Ulv Holbye
There is a huge amount of potholes in Saltstraumen marine park.Huge amounts of water are in a constant motion here, and it is easy to imagine that it is the strong current that has carved out the potholes. But that is not the case, as the potholes are fossilized, there is no pothole erosion going on today. The walls are full of sessile animals, sediment on the bottom in the potholes does not move, even when the current is at its strongest. This despite the fact that Saltstraumen, because of the topography and the amount of water passing through, is at its most powerful today. The maelstrom cannot take credit for Saltstraumen's beautiful pothole formations.
The strong current we experience in Saltstraumen today, is a phenomenon younger than the Pyramid of Kheops in Egypt. Before the uplift of the earth's crust after the Ice Age, there was a calm tidal current that flowed over a wide strait. The today's isthmus of Tverlandet was under water with a few small islets sticking up. The lifting of the crust gradually led to today's narrow passages.
When were the potholes in Saltstraumen MPA formed? In a geological context we don't have to go far back in time. Saltstraumen is a narrow passage at the mouth of a long u-shaped valley. In this region, the glacier may have been more than a kilometer thick. It became ice-free 9100-9300 years ago. But before the ice disappeared, huge amounts of meltwater were under an enormous pressure. The water transported sediment in violent river courses under the disappearing ice cap. This was when the energy to create the potholes was available.The potholes are grouped in fields in a few places where there are slopes that plunge down towards the deepest part of Saltstraumen. They are absent from the flat seabed in the fjord. The fjord wall topography allowed the glacial rivers to carry grinding stones that were set in rotation, “drilling” into the rock. This is how the potholes may have been made. Other explanations have also been suggested. One theory is that when the high water pressure in the glacier hits the bedrock beneath the glacier, cavitation occurs, the water evaporates and the pressure increases further. And this enormously powerful high-pressure washer, together with gravel and sand, has effectively flushed out these potholes. Whatever the method, this has not been something that nature has patiently spent thousands of years creating. It was a brief and violent encounter: a geological moment lasting only days, weeks, maybe years. The missing half of the open potholes in Saltstraumen were a part of the glacier itself. The walls of the pothole were half ice and half rock.
The potholes in Saltstaumen vary in size from inconspicuous ones to huge structures that extend more than 20 meters up the rock face. Some of the potholes are complete, two are like tunnels, but most of the large ones are as mentioned "half", lacking the outer wall. The potholes are not everywhere, they are grouped in a few selected areas. All are shaped in marble, i.e. calcareous rock. There is incomplete knowledge of the occurrence of potholes in Saltstraumen marine park. A conservative count, according to our observations, may be in the order of 150 potholes. But with systematic surveys it is not unlikely that the number could be much higher. This is not only the world's strongest maelstrom, the area is also home to one of the largest pothole fields in Norway.
Today, the potholes and the maelstrom are of great importance for the unique wildlife in the MPA. They provides shelter for a large ecological diversity. The wolffish find a resting place for the strong currents here, and so do we when visiting this underwater world. The spectacular geology of the area was one of the reasons for protection formalized in 2013.
The images are from a project surveying the pothole occurences in Saltstraumen MPA.
